Når jeg for over 20 år siden leste Marianne Williamsens bok "Return to love" satte det i gang mange tanker. Det som gjorde mest inntrykk er, velger du agere etter du er redd eller går du kjærlighetens veg? Det finns mange böker om kjärlighet og åpne ditt hjerte.
Det som gjorde inntrykk var at det å väre redd er motsatt til kjærlighet. Og det er et tema som er høyaktuelt i dag når vi ser mer og mer terrorisme i verden. Har vi det mot som skal til for å arbeide oss mot et bedre samfunn for de generasjoner som kommer etter oss?
Allerede för hadde jeg bestemt meg for å stå frem når jeg orket med det å tale for de som ligger. Det er ikke alltid man klarer det, så er det. vi er mennesker på godt og ondt. Man må velge sine strider.
Marianne Williamsen er ingen vanlig New age person selv om hun står i alternativ avdelingen i bokbutikkene. Det her er for meg noe større og tidløst.
Når jeg for over 15 år siden begynte å spörre mine pasienter om hvordan de klarte å ta inn kjärlighet fra andre inn i sitt hjerte, ble svaret reaksjoner med følelser av sorg og fortvilelse. Det er det her som er kjernen! De sa ofte at det var de ikke i det hele tatt. Tvert imot, hadde de vanskeligheter med å ta inn varmen, og de våget ikke å tro på at andre virkelig mente de gode ordene de sa.
Det er ikke rart det finns mengder med böker om åpne ditt hjerte og om hvordan få en bedre selvfølelse. Det som kan se ut som klisjeer, er det viktigste i livet. Hvis vi skal ha et harmonisk samfunn å leve i, et harmonisk hjem, eller hva dere vil må vi begynne med de blokkeringer som stenger oss ute fra kjærlighet, trygghet og harmoni.
Jeg valgte kjærlighetens veg når jeg sto opp for syke, når ingen annen så det jeg så. Det kan väre en ensom vei, men för eller siden ser andre også hva jeg ser. Så har det värt og det kommer å skje igjen. Det er min livsveg. Det betyr naturligvis ikke at jeg alltid har rett, det er ikke mulig.
Tidligere var det på arbeidet, men nå står jeg frem så godt jeg kan i sosiale medier på hobbybasis. Man får väre fornøyd med det en kan.
Man får også väre der man er her og nå, og ikke bli forført av glansbilder av det perfekte livet.
Det som er vår fasade er ikke det samme som vår innerste kjerne.
Derfor er det lov å begynne forsiktig med målet om et mere kjærlighetsfullt liv til seg selv. Under livets gang kan vi inspirere hverandre til å gå vår egen veg.
De fleste av oss er ikke bevisst over våres egen verdi, og hvor mye det betyr at vi viser hverandre omtanke.
Omtanke
![]()
Det er ikke så kaldt lengre.
Den som du viser omtanke,
en tanke om,
lever i glede i øynene tilbake mot deg.
Kontakten er fullbyrdet.
En tanke om lys og håp har begynt.
Det var noen som tenkte på meg.
Det var noen som så.
Meg! Jeg ble sett!
Jeg fikk varme.
Det ble et håp om økt varme i livet.
Temperaturen hevdes i øynene, i hele kroppen.
Plutselig var det ikke så kaldt lengre.
Jeg betyder noe for noen annen.
En ny mening fikk en start.
Jeg er ikke lengre ensom.
Det som gjorde inntrykk var at det å väre redd er motsatt til kjærlighet. Og det er et tema som er høyaktuelt i dag når vi ser mer og mer terrorisme i verden. Har vi det mot som skal til for å arbeide oss mot et bedre samfunn for de generasjoner som kommer etter oss?
Allerede för hadde jeg bestemt meg for å stå frem når jeg orket med det å tale for de som ligger. Det er ikke alltid man klarer det, så er det. vi er mennesker på godt og ondt. Man må velge sine strider.
Marianne Williamsen er ingen vanlig New age person selv om hun står i alternativ avdelingen i bokbutikkene. Det her er for meg noe større og tidløst.
Når jeg for over 15 år siden begynte å spörre mine pasienter om hvordan de klarte å ta inn kjärlighet fra andre inn i sitt hjerte, ble svaret reaksjoner med følelser av sorg og fortvilelse. Det er det her som er kjernen! De sa ofte at det var de ikke i det hele tatt. Tvert imot, hadde de vanskeligheter med å ta inn varmen, og de våget ikke å tro på at andre virkelig mente de gode ordene de sa.
Det er ikke rart det finns mengder med böker om åpne ditt hjerte og om hvordan få en bedre selvfølelse. Det som kan se ut som klisjeer, er det viktigste i livet. Hvis vi skal ha et harmonisk samfunn å leve i, et harmonisk hjem, eller hva dere vil må vi begynne med de blokkeringer som stenger oss ute fra kjærlighet, trygghet og harmoni.
Jeg valgte kjærlighetens veg når jeg sto opp for syke, når ingen annen så det jeg så. Det kan väre en ensom vei, men för eller siden ser andre også hva jeg ser. Så har det värt og det kommer å skje igjen. Det er min livsveg. Det betyr naturligvis ikke at jeg alltid har rett, det er ikke mulig.
Tidligere var det på arbeidet, men nå står jeg frem så godt jeg kan i sosiale medier på hobbybasis. Man får väre fornøyd med det en kan.
Man får også väre der man er her og nå, og ikke bli forført av glansbilder av det perfekte livet.
Det som er vår fasade er ikke det samme som vår innerste kjerne.
Derfor er det lov å begynne forsiktig med målet om et mere kjærlighetsfullt liv til seg selv. Under livets gang kan vi inspirere hverandre til å gå vår egen veg.
De fleste av oss er ikke bevisst over våres egen verdi, og hvor mye det betyr at vi viser hverandre omtanke.
Omtanke
Den som du viser omtanke,
en tanke om,
lever i glede i øynene tilbake mot deg.
Kontakten er fullbyrdet.
En tanke om lys og håp har begynt.
Det var noen som tenkte på meg.
Det var noen som så.
Meg! Jeg ble sett!
Jeg fikk varme.
Det ble et håp om økt varme i livet.
Temperaturen hevdes i øynene, i hele kroppen.
Plutselig var det ikke så kaldt lengre.
Jeg betyder noe for noen annen.
En ny mening fikk en start.
Jeg er ikke lengre ensom.