God kommunikasjon er et tema der man lærer seg noe nytt hele tiden. Man blir aldrig "ferdig".
Det er et liv og kommunikasjon i prosess der vi hele tiden har nye muligheter å lære seg noe nytt.
Sosiale medier på internet er en ny plass å lære mere om kommunikasjon og om mennesker. Vi kan samle informasjon om forskjellige ting som interesserer oss. Det krever at vi reflekterer over hva som kan være riktig og hva som ikke er det.
Jeg har sett mange eksempler av hvordan ord kan skape sterke følelser på forskjellige plasser i sosiale medier. Bevisst eller ubevisst lyckas folk å strø salt i andres åpne sår, og da får de sterke reaksjoner mot seg.
Jeg har sett personer som har prøvd å speile en persons agerende med konstruktiv kritikk, bli oppfattet som personangrep. Selv om det var vennligt ment når de ikke frem, og situasjonen blir låst.
Det er mye av en normal kommunikasjon som uteblir på Internett, fordi kroppsspråk og stemmer ikke er med. Det medfører at man får være beredt på å tydeliggjøre det som man tidigere har skrevet, hvis noe kan ha blitt misforstått.
Hvordan en tekst oppfattes, tonen i kommunikasjonen, er også avhengig hvem det er som leser det man skrevet. Alle kan snuble og det en del av livet.
Når det er sagt har jeg også sett mange kommentarer, som ikke kan misforståes, som direkt ufine, og da er det ikke rart det blir turbulens i kommentarrekkene.
Det som jeg skriver her handler ikke bare om enkeltgrupper, en type miljø, men om det som er allmennmenneskelig. Man finner dem overalt.
Det er derfor viktig å søke mere informasjon for ånlære seg mere om nyanser. Debatter på sosiale medier er en stor og ny arena der stadig kommer nye læresituasjoner.
De nyanserte kommentarene er viktige for å se dypere på ting.
Når det blir overopphetede diskusjoner er det lett å tenke at det her orker jeg ikke være med på. Det har jeg selv følt på, og det er viktig å ta vare på seg selv. Når det blir for mye er det ikke sikkert man klarer å være en konstruktiv kraft likevel.
Hvordan kan man bidra positivt, uten å miste energi? Det her er et tema jeg tror vi må reflektere kring hele livet. Livssituasjonen forandrer seg gjennom livet.
Hvis man klarer å bevare roen, er det lettere å bli mer nyansert, noe som kan inspirere leseren å tenke i nye baner., hvis det er nye baner som er det riktige.
Men jeg ser samtidig når syke folk blir hetset, satt merkelapper på, og mistenkeliggjort, da har de rett til å forsvare seg. For den som ikke vet bakteppet på situasjonen, kan det se veldig polarisert ut. Likevel blir det viktig å tale sin sannhet, og å stå fast ved den man er. Det får blir en øvelse å hvile i sin egen kraft, der man ikke gir den bort til noen som ikke fortjener den.
Da er det bedre å dele sin kraft med andre, som gjøre likedant tilbaks. Da kan helheten bli større enn delene.
Vi trenger våre oaser og pusterom. Vi trenger å ha det gøy, samtidig som vi lærer oss nye ting. Med større selvkjennskap, kan man øke den indre tryggheten. Ikke minst skulle jeg ønske det for kronisk syke barn og ungdommer.
Det er ikke ok å se på når folk hetser og setter merkelapper på syke folk. Da er det viktig å svare med speiling av dialogen. Det er ikke det samme som personangrep!
Det er et liv og kommunikasjon i prosess der vi hele tiden har nye muligheter å lære seg noe nytt.
Sosiale medier på internet er en ny plass å lære mere om kommunikasjon og om mennesker. Vi kan samle informasjon om forskjellige ting som interesserer oss. Det krever at vi reflekterer over hva som kan være riktig og hva som ikke er det.
Jeg har sett mange eksempler av hvordan ord kan skape sterke følelser på forskjellige plasser i sosiale medier. Bevisst eller ubevisst lyckas folk å strø salt i andres åpne sår, og da får de sterke reaksjoner mot seg.
Jeg har sett personer som har prøvd å speile en persons agerende med konstruktiv kritikk, bli oppfattet som personangrep. Selv om det var vennligt ment når de ikke frem, og situasjonen blir låst.
Det er mye av en normal kommunikasjon som uteblir på Internett, fordi kroppsspråk og stemmer ikke er med. Det medfører at man får være beredt på å tydeliggjøre det som man tidigere har skrevet, hvis noe kan ha blitt misforstått.
Hvordan en tekst oppfattes, tonen i kommunikasjonen, er også avhengig hvem det er som leser det man skrevet. Alle kan snuble og det en del av livet.
Når det er sagt har jeg også sett mange kommentarer, som ikke kan misforståes, som direkt ufine, og da er det ikke rart det blir turbulens i kommentarrekkene.
Det som jeg skriver her handler ikke bare om enkeltgrupper, en type miljø, men om det som er allmennmenneskelig. Man finner dem overalt.
Det er derfor viktig å søke mere informasjon for ånlære seg mere om nyanser. Debatter på sosiale medier er en stor og ny arena der stadig kommer nye læresituasjoner.
De nyanserte kommentarene er viktige for å se dypere på ting.
Når det blir overopphetede diskusjoner er det lett å tenke at det her orker jeg ikke være med på. Det har jeg selv følt på, og det er viktig å ta vare på seg selv. Når det blir for mye er det ikke sikkert man klarer å være en konstruktiv kraft likevel.
Hvordan kan man bidra positivt, uten å miste energi? Det her er et tema jeg tror vi må reflektere kring hele livet. Livssituasjonen forandrer seg gjennom livet.
Hvis man klarer å bevare roen, er det lettere å bli mer nyansert, noe som kan inspirere leseren å tenke i nye baner., hvis det er nye baner som er det riktige.
Men jeg ser samtidig når syke folk blir hetset, satt merkelapper på, og mistenkeliggjort, da har de rett til å forsvare seg. For den som ikke vet bakteppet på situasjonen, kan det se veldig polarisert ut. Likevel blir det viktig å tale sin sannhet, og å stå fast ved den man er. Det får blir en øvelse å hvile i sin egen kraft, der man ikke gir den bort til noen som ikke fortjener den.
Da er det bedre å dele sin kraft med andre, som gjøre likedant tilbaks. Da kan helheten bli større enn delene.
Vi trenger våre oaser og pusterom. Vi trenger å ha det gøy, samtidig som vi lærer oss nye ting. Med større selvkjennskap, kan man øke den indre tryggheten. Ikke minst skulle jeg ønske det for kronisk syke barn og ungdommer.
Det er ikke ok å se på når folk hetser og setter merkelapper på syke folk. Da er det viktig å svare med speiling av dialogen. Det er ikke det samme som personangrep!