Livet setter oss på prøvelser.
Mange prøvelser gir oss "brannskader" som kan gjøre at man ikke våger å slippe noen inn selv om det er viktig og nødvendig.
Et hjerte kan være åpent og det kan være hardt og kalt.
Noen kan være så hardt rammet at det føles umulig å slippe noen inn i sitt liv.
For noen kan det være enklere å ha en relasjon med et dyr, fordi. De ikke er falske, og de viser ekte følelser.
Livet kan være så ensomt hvis man ikke har nære relasjoner.
Det må ikke være et bevist valg lengre, fordi det har blitt en ubevisst refleks.
Hvis man ikke er bevisst sin reaksjon, blir det ikke en forandring.
Du kan ikke forandre på noe du ikke en gang ser.
Barnet reagerer på livet, med de ressurser de har akkurat der og da.
Reaksjonen blir automatisert, og samme reaksjoner repeteres igjen og igjen.
Vegen ut begynner med innsikt om hva som finnes inne i en selv.
Etter det begynner arbeidet med å lære om og å bygge en ny veg gjennom livet.
Hvilken veg en skal gå er veldig forskjellig.
Vi er alle unike, og derfor må vår veg være unik til passet oss selv.
Å søke den egne vegen er reisen innover, som leder en videre i livet.
Den som er redd og som stengt sitt hjerte har vanskelig å ta til seg ros.
Når de får ros, når det ikke inn i hjertet, ettersom døren er stengt.
Da blir en meget styrt fra andre, for å oppleve seg å fortjene kjærlighet.
Det er meget vanskelig virkelig innse man fortjener kjærlighet når strømmen innover er blokkert.
Det å åpne døren inn i sitt hjerte for sin egen skyld er det viktigste vi kan gjøre i livet.
Hvis hver eneste av oss våger å forsiktig åpne sitt hjerte, da inspirerer vi andre å gjøre det samme.
Det skjer mye i verden som fremkaller uro og utrygghet.
Behovet for å åpne våre hjerte har nok ikke vært større enn idag.
Hanna Dahlgren, overlever fra kontrasjonleir, sa når hun var omtrent 70 år, at det er kjærligheten som bryter ned ondskap.
Hvis vi føler harmoni, frid og kjærlighet i våre hjerter, da kan det lettere å "smitte av seg" til andre.
Vi skaper den miljø vi selv har behov av og det vekker håpet i våre hjerter.
Hooponopono skal være en metode fra Hawaii for å få indre fred og kontakten med kjærligheten i våre hjerter.
"I am sorry.
Forgive me.
Thank you.
And I love you."
Man må ikke tenke på noen spesiell i meditasjonen. Det kan være like vikig å si de her orden til seg selv. Det er altfor mange som bebreider seg selv for det ene enn det andre. Det er også altfor mange som er i relasjoner de ikke har godt av. Det kan være en meget lang prosess før man kommer til en slik meditasjon. Det finnes ikke noe rett eller feil. Man er der man er, og det får være godt nok.
Ta var på deg!
Du er verdt kjærlighet, og kanskje du noen gang få føle på at du er kjærlighet.
Hvis du er i modus for kjærlighet og et varmt hjerte her og nå.
Da blir det ikke i stunden plass for andre følelser.
Jo oftere det skjer i lengre tid, da kan det skje under.
Men vi må ikke glemme det finnes personer som ikke kommer dit. De trenger en stille varme og aksept også for seg selv.
Mange prøvelser gir oss "brannskader" som kan gjøre at man ikke våger å slippe noen inn selv om det er viktig og nødvendig.
Et hjerte kan være åpent og det kan være hardt og kalt.
Noen kan være så hardt rammet at det føles umulig å slippe noen inn i sitt liv.
For noen kan det være enklere å ha en relasjon med et dyr, fordi. De ikke er falske, og de viser ekte følelser.
Livet kan være så ensomt hvis man ikke har nære relasjoner.
Det må ikke være et bevist valg lengre, fordi det har blitt en ubevisst refleks.
Hvis man ikke er bevisst sin reaksjon, blir det ikke en forandring.
Du kan ikke forandre på noe du ikke en gang ser.
Barnet reagerer på livet, med de ressurser de har akkurat der og da.
Reaksjonen blir automatisert, og samme reaksjoner repeteres igjen og igjen.
Vegen ut begynner med innsikt om hva som finnes inne i en selv.
Etter det begynner arbeidet med å lære om og å bygge en ny veg gjennom livet.
Hvilken veg en skal gå er veldig forskjellig.
Vi er alle unike, og derfor må vår veg være unik til passet oss selv.
Å søke den egne vegen er reisen innover, som leder en videre i livet.
Den som er redd og som stengt sitt hjerte har vanskelig å ta til seg ros.
Når de får ros, når det ikke inn i hjertet, ettersom døren er stengt.
Da blir en meget styrt fra andre, for å oppleve seg å fortjene kjærlighet.
Det er meget vanskelig virkelig innse man fortjener kjærlighet når strømmen innover er blokkert.
Det å åpne døren inn i sitt hjerte for sin egen skyld er det viktigste vi kan gjøre i livet.
Hvis hver eneste av oss våger å forsiktig åpne sitt hjerte, da inspirerer vi andre å gjøre det samme.
Det skjer mye i verden som fremkaller uro og utrygghet.
Behovet for å åpne våre hjerte har nok ikke vært større enn idag.
Hanna Dahlgren, overlever fra kontrasjonleir, sa når hun var omtrent 70 år, at det er kjærligheten som bryter ned ondskap.
Hvis vi føler harmoni, frid og kjærlighet i våre hjerter, da kan det lettere å "smitte av seg" til andre.
Vi skaper den miljø vi selv har behov av og det vekker håpet i våre hjerter.
Hooponopono skal være en metode fra Hawaii for å få indre fred og kontakten med kjærligheten i våre hjerter.
"I am sorry.
Forgive me.
Thank you.
And I love you."
Man må ikke tenke på noen spesiell i meditasjonen. Det kan være like vikig å si de her orden til seg selv. Det er altfor mange som bebreider seg selv for det ene enn det andre. Det er også altfor mange som er i relasjoner de ikke har godt av. Det kan være en meget lang prosess før man kommer til en slik meditasjon. Det finnes ikke noe rett eller feil. Man er der man er, og det får være godt nok.
Ta var på deg!
Du er verdt kjærlighet, og kanskje du noen gang få føle på at du er kjærlighet.
Hvis du er i modus for kjærlighet og et varmt hjerte her og nå.
Da blir det ikke i stunden plass for andre følelser.
Jo oftere det skjer i lengre tid, da kan det skje under.
Men vi må ikke glemme det finnes personer som ikke kommer dit. De trenger en stille varme og aksept også for seg selv.