Jeg har nå lest romanen "Guldburen" av immunologen og helsecoachen Sanna Ehdin Anandala. Den handler om en kvinne som blir sammen med en mann som er sexavhengig og man får følge hennes reaksjoner på det som medavhengig.
Det blir en "dans" mellom dem som leder dem ut på den ytterste grenen og de får mer og mer enn kontakt med et indre helvete som også trigger deres minner fra traumatiske oppvekstsituasjoner.
Forfatteren som skriver om det her har skrevet om en delvis egne erfaringer med å møte en mann med sexavhengighetsproblem og hun viser dype kunnskaper om hva det her kan føre med seg i en slik relasjon. Kvinnen i boken tar i slutten kontakt med fagpersoner som har kunnskap i både sexavhengighet og i medavhengighet, så man får både følge med i prosessen hos kvinnen og hva som skjer fra fagpersoners perspektiv. Kvinnen i boken er dypt reflekterende selv om hun er inne i forvirring og å ikke se hvor hun selv slutter og den andre begynner. Hun viser innsikter om sine egne reaksjoner og hvordan det begynte da hun var barn.
Boken gir et bra bilde av hvorfor en psykodynamisk terapi ikke bare fokuserer på å snakke av seg på hva som skjedde i barndomen, men også om å få innsikt i hva som skjedde og hvordan det påvirker en idag. Det blir da en mulighet å bli observant på indre hinder som man bærer med seg, og da begynner et nytt tema og det er hvordan man kan komme videre i livet.
Sanna Ehdin Anandala viser et stort mot når hun står frem og forteller om sine sår for å hjelpe andre medavhengighet til å få andre til å se seg selv i et nytt lys som en begynnelse til noe nytt.
Boken inneholder mange erotiske episoder, og det er en viktig del i å få innblikk i den verden. Jeg husker når boken kom ut og de reaksjoner som møtte henne på Facebook. Det var veldig mange som kjente seg igjen som medavhengige.
Det var også en mann som var sint fordi hun offentlig hadde fortalt om et tidligere forhold, og det fikk meg til å undre over hva han hadde å skjule. Følte han seg truffet av temaet og redd det skulle bli offentlig?
En kvinne skrev hun var skillet over Sanna Ehdin Anandala som skrevet en slik bok. Hun ble tydligen opprørt over temaet og så ikke det pedagogiske i å fortelle om et tema som blir mer og mer vanlig i vårt samfunn. Hvis du dømmer et menneske har du satt opp et hinder for forståelse. Hvis man ikke tørr å ta opp et slikt tema, kan man ikke hjelpe de som er rammet av det her helvetet, og skammen og skyldfølelsene vokser seg støtte og større, med mye lavere selvfølelse. Det er en stor hjelp for de som er rammet å se at de ikke er ensomme og at det finns hjelp å få.
I YouTube filmen her kan du blant annet høre Sanna Ehdin Anandala fortelle om sexberoende og medberoende:
Det blir en "dans" mellom dem som leder dem ut på den ytterste grenen og de får mer og mer enn kontakt med et indre helvete som også trigger deres minner fra traumatiske oppvekstsituasjoner.
Forfatteren som skriver om det her har skrevet om en delvis egne erfaringer med å møte en mann med sexavhengighetsproblem og hun viser dype kunnskaper om hva det her kan føre med seg i en slik relasjon. Kvinnen i boken tar i slutten kontakt med fagpersoner som har kunnskap i både sexavhengighet og i medavhengighet, så man får både følge med i prosessen hos kvinnen og hva som skjer fra fagpersoners perspektiv. Kvinnen i boken er dypt reflekterende selv om hun er inne i forvirring og å ikke se hvor hun selv slutter og den andre begynner. Hun viser innsikter om sine egne reaksjoner og hvordan det begynte da hun var barn.
Boken gir et bra bilde av hvorfor en psykodynamisk terapi ikke bare fokuserer på å snakke av seg på hva som skjedde i barndomen, men også om å få innsikt i hva som skjedde og hvordan det påvirker en idag. Det blir da en mulighet å bli observant på indre hinder som man bærer med seg, og da begynner et nytt tema og det er hvordan man kan komme videre i livet.
Sanna Ehdin Anandala viser et stort mot når hun står frem og forteller om sine sår for å hjelpe andre medavhengighet til å få andre til å se seg selv i et nytt lys som en begynnelse til noe nytt.
Boken inneholder mange erotiske episoder, og det er en viktig del i å få innblikk i den verden. Jeg husker når boken kom ut og de reaksjoner som møtte henne på Facebook. Det var veldig mange som kjente seg igjen som medavhengige.
Det var også en mann som var sint fordi hun offentlig hadde fortalt om et tidligere forhold, og det fikk meg til å undre over hva han hadde å skjule. Følte han seg truffet av temaet og redd det skulle bli offentlig?
En kvinne skrev hun var skillet over Sanna Ehdin Anandala som skrevet en slik bok. Hun ble tydligen opprørt over temaet og så ikke det pedagogiske i å fortelle om et tema som blir mer og mer vanlig i vårt samfunn. Hvis du dømmer et menneske har du satt opp et hinder for forståelse. Hvis man ikke tørr å ta opp et slikt tema, kan man ikke hjelpe de som er rammet av det her helvetet, og skammen og skyldfølelsene vokser seg støtte og større, med mye lavere selvfølelse. Det er en stor hjelp for de som er rammet å se at de ikke er ensomme og at det finns hjelp å få.
I YouTube filmen her kan du blant annet høre Sanna Ehdin Anandala fortelle om sexberoende og medberoende:
Hun forteller om at sexberoende er vanlig i finansverden og hvordan de søker kikker i sine sexaktiviteter. De søker intensitet i stedet for nærhet. Det får meg å assosiere til boken "Den motvilliga kungen" som handler om den svenske kungens venner som ordner fester med lettkledde samer og mye mere.
Når den ene sexpartneren avløser hverandr, den ene etter den hverandre og bare blir en utbyttbar ting, hva skjer med de som er inne i en slik karusell?
Vi lever idag et fasadesamfunn der vi fokuserer på ytre ting, hva vi har og hva vi gjør.
Hva skjer når individer, dyr og natur for rollen av utbyttbare objekt?
Hva skjer i et samfunn når det ytre er viktigere enn det indre og hvordan man mår.
Jo raskere ting skjer, desto mindre får vi kontakt med det indre. Vi har då ikke tid til å kjenne etter hvordan vi har det og stille viktige spørsmål.
Hvordan har jeg det?
Ønsker jeg det liv jeg har akkurat nå?
Er det her bra for meg?
Er det plass for meg i den her relasjonen?
Hvor mye plass tar jeg i mitt liv?
Er jeg sammen med folk som er bra for meg?
Hva er egentlig bra for meg?
Jeg har i mitt arbeide truffet mange som forveksler spenning med kjærlighet, og dermed fått relasjoner der de vært utsatt for mye indre stress.
Personer som kunne være bra for dem, gir ikke den spenningen, og dermed går de miste om en mulighet til god nærhet og trygghet.