Forundring, glede, frihet, ro og hvile. Det er der mine tanker er akkurat nå.
Det er så mye som har kommet på plass de siste 2-3 årene.
Nye oppdagelser, kunnskap, hjelpemidler, symptomdempende medisin, ro, og mange andre ting har kommet på plass.
Det fører med seg at jeg har mere krefter jeg kan bruke på meg selv og det som styrker meg.
For et under det kan være å hvile i meg selv og det er godt nok.
Det er en stor befrielse å bli fri fra smerter, D-vitaminmangel, pustestopp og andre begrensende ting.
Vendepunktet kom høsten 2012.
Det er utrolig godt å se at livet er mye bedre idag.
Det er på de små tingen jeg ser forskjell, som å gjøre litt mere husarbeid, og å bake det lavkarbobrød som jeg trenger for å få en bedre helse.
Jeg har i mange år fra og til prøvd hvor grensene går.
Nå helt plutselig klarer jeg mer enn jeg gjorde tidligere og det vekker opp en stor forundring og glede.
Reisen har vært et maratonløp og den er ikke over ennå.
De råd jeg har fått av helsevesenet er energiøkonomisering og å trene innen rammen for hva kroppen tåler, de fungerer bra for meg. Det er ikke en passiv hvile! Det handler om å finne hva som er riktig nivå og å gå ut fra det som er.
Før høsten 2012 var det aktivitetstilpassning som var aktuelt. Det var det eneste mulige når en kronisk tannrotbetennelse hadde kjørt slutt på immunforsvar og allmenntilstand.
Det som passer den enkelte kan være helt feil for noen annen, og det som passer i en periode kanskje ikke passer senere.
Det viktige er å prøve ut hvor man finner seg selv i livets landskap, og hvordan man kan navigere videre.
Men det er ikke alt. Det er viktig at man lever i trygge omstendigheter, og jeg selv har et godt liv med min mann, familie og venner.
En utrygg livssituasjon gjør ikke noen friskere.
Jeg er også meget heldig som har hatt mange kunnskapsrike omkring meg som har vært en viktig inspirasjon til aha-opplevelser. Da snakker jeg også om fagpersoner som skriver bøker og blogger i helse. Det her er en lang pilgrimsferd over mange år, og jeg føler en stor takk i mitt hjerte når jeg tenker på alle de kloke fine personer som deler med seg av hva de kan.
Nå er jeg glad over det som er nå, og at jeg har mulighet å hvile i min kraft.
Det er godt nok, og det kommer noe nytt lengre frem.
Jeg vet det, men hva som skjer, det skjer og er ikke noe jeg må bestemme nå.
Jeg møter livet med åpent sinn og vet at det ordner seg.
Det er det her jeg velger å fokusere på.
Når jeg kommer i kontakt med andre stemninger, velger jeg å puste meg gjennom følelsene og å fortsette å fokusere på det som er viktig og sant for meg idag.
Kontemplasjon - en mulighet til indre magi. En mulighet til mental hvile. En plass for fred og ro.
Det er her jeg lever akkurat nå.
![]()
Det er så mye som har kommet på plass de siste 2-3 årene.
Nye oppdagelser, kunnskap, hjelpemidler, symptomdempende medisin, ro, og mange andre ting har kommet på plass.
Det fører med seg at jeg har mere krefter jeg kan bruke på meg selv og det som styrker meg.
For et under det kan være å hvile i meg selv og det er godt nok.
Det er en stor befrielse å bli fri fra smerter, D-vitaminmangel, pustestopp og andre begrensende ting.
Vendepunktet kom høsten 2012.
Det er utrolig godt å se at livet er mye bedre idag.
Det er på de små tingen jeg ser forskjell, som å gjøre litt mere husarbeid, og å bake det lavkarbobrød som jeg trenger for å få en bedre helse.
Jeg har i mange år fra og til prøvd hvor grensene går.
Nå helt plutselig klarer jeg mer enn jeg gjorde tidligere og det vekker opp en stor forundring og glede.
Reisen har vært et maratonløp og den er ikke over ennå.
De råd jeg har fått av helsevesenet er energiøkonomisering og å trene innen rammen for hva kroppen tåler, de fungerer bra for meg. Det er ikke en passiv hvile! Det handler om å finne hva som er riktig nivå og å gå ut fra det som er.
Før høsten 2012 var det aktivitetstilpassning som var aktuelt. Det var det eneste mulige når en kronisk tannrotbetennelse hadde kjørt slutt på immunforsvar og allmenntilstand.
Det som passer den enkelte kan være helt feil for noen annen, og det som passer i en periode kanskje ikke passer senere.
Det viktige er å prøve ut hvor man finner seg selv i livets landskap, og hvordan man kan navigere videre.
Men det er ikke alt. Det er viktig at man lever i trygge omstendigheter, og jeg selv har et godt liv med min mann, familie og venner.
En utrygg livssituasjon gjør ikke noen friskere.
Jeg er også meget heldig som har hatt mange kunnskapsrike omkring meg som har vært en viktig inspirasjon til aha-opplevelser. Da snakker jeg også om fagpersoner som skriver bøker og blogger i helse. Det her er en lang pilgrimsferd over mange år, og jeg føler en stor takk i mitt hjerte når jeg tenker på alle de kloke fine personer som deler med seg av hva de kan.
Nå er jeg glad over det som er nå, og at jeg har mulighet å hvile i min kraft.
Det er godt nok, og det kommer noe nytt lengre frem.
Jeg vet det, men hva som skjer, det skjer og er ikke noe jeg må bestemme nå.
Jeg møter livet med åpent sinn og vet at det ordner seg.
Det er det her jeg velger å fokusere på.
Når jeg kommer i kontakt med andre stemninger, velger jeg å puste meg gjennom følelsene og å fortsette å fokusere på det som er viktig og sant for meg idag.
Kontemplasjon - en mulighet til indre magi. En mulighet til mental hvile. En plass for fred og ro.
Det er her jeg lever akkurat nå.
