Så var det min tur...
Når jeg høsten 2005 ble sykemeldt, trodde jeg ikke jeg skulle bli uføretrygdet. Jeg trodde jeg trengte ekstra lang rehabilitering, bare jeg levde så helsefremmende som mulig. Men det ene året etter det andre gikk. Her sitter jeg nu og leser "varig ufør" og 100 %. Foreløpig, halv inntekt av AAP, er det jeg har å forholde meg til. Så blir det til NAV mottar informasjon om hva jeg tjent alle de år jeg levde i Sverige. Jeg undrer for meg selv, hvordan klarer alle de som lever alene? Jeg skjønner godt om de lever i utlandet deler av året for å få sol og pengene til å strekke til.
![]()
![]()
![]()
![]()
Når jeg høsten 2005 ble sykemeldt, trodde jeg ikke jeg skulle bli uføretrygdet. Jeg trodde jeg trengte ekstra lang rehabilitering, bare jeg levde så helsefremmende som mulig. Men det ene året etter det andre gikk. Her sitter jeg nu og leser "varig ufør" og 100 %. Foreløpig, halv inntekt av AAP, er det jeg har å forholde meg til. Så blir det til NAV mottar informasjon om hva jeg tjent alle de år jeg levde i Sverige. Jeg undrer for meg selv, hvordan klarer alle de som lever alene? Jeg skjønner godt om de lever i utlandet deler av året for å få sol og pengene til å strekke til.
Det er likevel ikke pengene jeg tenker mest på. Det jeg kjenner på er en befrielse fra den utrygghet det er å være kronisk syk og ikke vite noe om fremtiden. Samtidig undrer jeg over fremtiden, er det slik det skal være? Sorgen over å være syk får jeg nok leve med, det er en del av livet.
Fremtiden, ja. Hva blir min visjon og ferd retning fremover?
Jeg kjenner jeg har et stort behov av fred og ro. Hvis jeg skal bli friskere er det det jeg skal holde fast ved. Jeg får være fornøyd med det som er.
Jeg fortsetter å forenkle livet, og ta vare på de små øyeblikkene.
"Blomstermedisin", hagearbeide (selv en meget liten hageflekk) gir inspirasjon og glede.
Det er godt å få frisk luft, lytte på fuglene, være sammen med andre, leke med en hund og mye mer.
Det finns mange veger til bedre livskvalitet: Mestringsstrategier ved kronisk sykdom. Når jeg ble sykemeldt tenkte jeg det kunne være bra med en handlingsplan, så jeg skrev en selv. .
Dagene har vært varierte og mange ganger har jeg påmint meg selv om å holde fokus, noe som jeg ser som viktig når en sliter som mest.
Fokus er i den her situasjonen er å leve så helsefremmende jeg kan, ikke minst i de tyngre periodene.
Ja, når man blir dårligere og dårligere hva man enn gjør, så er det viktig å ha et fokus.
Det som også var en hjelp var innsikten om at livet kan snu i neste korsveg. Akkurat det tror jeg kan være vanskelig å holde fast ved for de som er unge. Det hjelper å ha livserfaring, selv om det ikke løser alt.
Jeg kjenner jeg er inne i en ny fase i livet, og kontemplasjon er nøkkelordet. Nå trenger jeg ikke tenke på meldekort fra NAV, og hvordan det blir lengre frem. Det var hardt å skrive logg i september, og det var et slit på Skogli, selv om der var mye bra.
Forhåpentlig får jeg mer energi til å møte venner, igjen. Jeg synes ikke det er optimal å møte venner omtrent en gang per måned. Det her tror jeg blir bedre nå.
Jeg ble anbefalt på Skogli å fokusere på energiøkonomisering og å trene innen rammen for hva kroppen tåler. For meg har det vært mye nok med husarbeid og det har vært en hard prioritering.
Men nå har jeg pusterom! Det føles som en byrde som slipper taket. Kanskje nye ting kommer i lyset. Kanskje ny inspirasjon? I min egen takt. Det er tid for å skape seg nye stier i livet til noe ...
