Jeg har selv i flere år nå levd med innsikten om hvordan mat påvirker min helse i den ene eller andre retningen. I mitt fall har lavkarbo blitt en god løsning og det er en livsstil jeg helt sikkert må leve med resten av livet.
Jeg fikk en en fin julegave kjøpt av min slektning kjemisten og en annen slektning. Det er helseboken "Nya sjælvlækande mænniskan" av immunolog og helseinspiratør Sanna Ehdin Anandala. Jeg leser akkurat nå kapitlet "Powermaten", og der står det mye interessant. Hun skriver om mat som er hel og halvfabrikat som skaper forvirring i kroppen og hjernen med alle nye kunstige og syntetiske tilsatser.
Mat kan ses som et hormon, fordi alt vi spiser og drikker påvirker kroppen. Mat er informasjon for våre celler og bestemmer den retning som helsen beveger seg. Hva vi spiser avgjør om vi får næring/energi eller om det stjeler fra kroppens systemer for å fordøye maten og avgifte kroppen.
Junkfood aktiverer sykegener. Junkfood er raffinert og gått gjennom prosesser og inneholder industrifetter, mye raske karbohydrater og tomme kalorier men gir ingen eller lite næring. Det er meget vanlig i industriel mat som gått gjennom prosesser og gjøres søte og der det tilsettes mengder av syntetiske stoffer, aromer og utfyllingsmidler. Det blir det her som blir det viktige og ikke hvis maten er bra for oss.
Industrimatens tomme kalorier gjør at kroppens næringsstatus påvirkes negativt. Eksempel på det er sukker stivelsessirup og brus som tar næring fra kroppen og det leder til at kroppen blir sur, betent og får mangel på næring. Det gir dårligere helse, man får allergier og andre sykdommer. Mat som gir betennelser kan også assosieres med depresjon.
Alle raske karbohydrater får blodsukkeret å kjøre heis opp og ner som en jojo, og kroppen vil ha mere mat når den prøver å ordne opp i lavt blodsukker, næringsmangler og hormonell ubalanse. Vi mister energi og hjernen kommer ur balanse.
Stivelsessirup kan sammen med annen søtmat gjør mange sukkeravhengige. Søtmaten er like avhengighetsskapende som heroin eller opium, på samme opiatsystem i hjernen. Junk food er skapt for å gjør oss avhengige.
Den nye industrimaten har gitt sterke reaksjoner i kroppen, og antall matallergier, matintoleranse og autoimmune sykdommer har økt stort de seneste 10-årene. Matallergier gjør oss slitne og mere mottakelige for infeksjoner, men mange er ikke bevisst de sliter med matallergier. Ernæringsfattig mat og forskjellige ting som alkohol, røyking, legemidler og sukker har negativ effekt på signalsubstanser på hjernen og gjør oss mere irritert, stresset og hyperalert. Årtier av høy konsumsjon av antibiotika har satt tarmflora ut balanse. Alt det her har vært med om gjøre så mange syke.
Epigenetikk er et nytt forskningsområde der man ser at den informasjon man mater sitt system på, avgjør hvordan vi mår og har det.
Den her forskningen viser at de epigenetiske forandringen ikke forandrer DNA, men påvirker hvilke gener som aktiveres og de dannerproteiner som er aktive i cellens prosesser.
Det innebærer det har stor betydning hva det har å velge mat slik at man kan få mulighet til å aktivere friskgener og å stenge av sykegener.
Den eneste måten for å snu om på dagens sykdomstrend er at vi som har mulighet til det velger mat med kvalitet, med mye ernæring, helst giftfritt, økologisk dyrket, skriver hun. Naturlig mat gir naturlig og høy energi.
Sanna Ehdin beskriver i bilder om hvordan vår industrimat gjør at kroppen sliter.
Vår kropp scanner konstant av seg selv og registrerer det som skjer inne i systemet.
Funksjonener å holde at i en flødende balanse og i ekvilibrium.
Kroppen klarer det her bra av seg selv når vi bruker naturlig mat der man ikke har tilsatt kunstige midler. Det er også viktig å unnvike kraftig oppheting og annen håndtering som gjør oss syke.
Vi blir syke av syntetiske og kunstige stoffer som leder ting en nedbrytning av kroppen, på grunn av at systemet forvirres. Hvor stor forvirringen blir og hvor mye energi det tar, er avhengig av andelen "forvirrende" frekvenser".
Resultatet blir som å kaste inn fremmede ord i en tekst, en masse ord som savner betydning i en ferdig historie. Det skaper kaos og uorden, senker energinivået og gjør oss virkelig slitne. Hvis det ikke går å fatte helheten, går det tungt og livet blir en kamp.
Det går også å jamføre med en maskin som fungerer i følge visse premisser. Man forandrer programvaren litt her og litt der. Da blir det forvirring og dysfunksjon.
Et annet eksempel er at man har en arbeidsgruppe som fungerer i følge visse strukturer og med en god arbeidsorden. Det går bra til det kommer inn et par personer som sprer falske budskap og feil oppgaver. Det skaper forvirring og produksjonen går betydelig ned.
Jeg har i mange år nå lest Sanna Ehdins helsebøker, og selv om jeg tidligere var for syk for å bake lavkarbobrød og annen nyttig mat har jeg prøvd å spise lavkarbo. Nå når jeg har begynt å spise lite mere strikt lavkarbo kjenner jeg det tydelig på kroppen. Jeg ikke bare kjenner det, min mann ser det tydelig.
Det er flere fagpersoner i Sverige som er positiv til lavkarbo, blant annet hjerneforsker professor Martin Ingvar. Hvis man googler hans navn finner man mye interessant.
Charlotte Erlanson-Albertsson forsker på betennelser i tarmen og hvordan vår moderne mat gir oss mange av de sykdommer som vi ser idag.
Det jeg observerer er de i min nærhet som fokuserer mest på matkvalitet og hvordan leve friskere, er det som har en lang naturvitenskapelig utdannelse på høy nivå. Det får meg til å virkelig ta det her på alvor!
Jeg lurer på hvor mange av de her med matintoleranse som blir parkert hos psykolog og psykiater uten å bli videre utredet. Hvor mange i helsevesenet er observant på hva vår moderne mat gjør med vår helse? Jeg kan med varm hånd anbefale dere å lese om hva Sanna Ehdin har å si om hvordan maten påvirker vår helse, i tillegg til mye annet hun har å fortelle om fra et holistisk perspektiv.
Mens forskning pågår kan det være mye vunnet med å lære seg om hvordan man kan styrke sitt allmenntilstand.
Jeg fikk en en fin julegave kjøpt av min slektning kjemisten og en annen slektning. Det er helseboken "Nya sjælvlækande mænniskan" av immunolog og helseinspiratør Sanna Ehdin Anandala. Jeg leser akkurat nå kapitlet "Powermaten", og der står det mye interessant. Hun skriver om mat som er hel og halvfabrikat som skaper forvirring i kroppen og hjernen med alle nye kunstige og syntetiske tilsatser.
Mat kan ses som et hormon, fordi alt vi spiser og drikker påvirker kroppen. Mat er informasjon for våre celler og bestemmer den retning som helsen beveger seg. Hva vi spiser avgjør om vi får næring/energi eller om det stjeler fra kroppens systemer for å fordøye maten og avgifte kroppen.
Junkfood aktiverer sykegener. Junkfood er raffinert og gått gjennom prosesser og inneholder industrifetter, mye raske karbohydrater og tomme kalorier men gir ingen eller lite næring. Det er meget vanlig i industriel mat som gått gjennom prosesser og gjøres søte og der det tilsettes mengder av syntetiske stoffer, aromer og utfyllingsmidler. Det blir det her som blir det viktige og ikke hvis maten er bra for oss.
Industrimatens tomme kalorier gjør at kroppens næringsstatus påvirkes negativt. Eksempel på det er sukker stivelsessirup og brus som tar næring fra kroppen og det leder til at kroppen blir sur, betent og får mangel på næring. Det gir dårligere helse, man får allergier og andre sykdommer. Mat som gir betennelser kan også assosieres med depresjon.
Alle raske karbohydrater får blodsukkeret å kjøre heis opp og ner som en jojo, og kroppen vil ha mere mat når den prøver å ordne opp i lavt blodsukker, næringsmangler og hormonell ubalanse. Vi mister energi og hjernen kommer ur balanse.
Stivelsessirup kan sammen med annen søtmat gjør mange sukkeravhengige. Søtmaten er like avhengighetsskapende som heroin eller opium, på samme opiatsystem i hjernen. Junk food er skapt for å gjør oss avhengige.
Den nye industrimaten har gitt sterke reaksjoner i kroppen, og antall matallergier, matintoleranse og autoimmune sykdommer har økt stort de seneste 10-årene. Matallergier gjør oss slitne og mere mottakelige for infeksjoner, men mange er ikke bevisst de sliter med matallergier. Ernæringsfattig mat og forskjellige ting som alkohol, røyking, legemidler og sukker har negativ effekt på signalsubstanser på hjernen og gjør oss mere irritert, stresset og hyperalert. Årtier av høy konsumsjon av antibiotika har satt tarmflora ut balanse. Alt det her har vært med om gjøre så mange syke.
Epigenetikk er et nytt forskningsområde der man ser at den informasjon man mater sitt system på, avgjør hvordan vi mår og har det.
Den her forskningen viser at de epigenetiske forandringen ikke forandrer DNA, men påvirker hvilke gener som aktiveres og de dannerproteiner som er aktive i cellens prosesser.
Det innebærer det har stor betydning hva det har å velge mat slik at man kan få mulighet til å aktivere friskgener og å stenge av sykegener.
Den eneste måten for å snu om på dagens sykdomstrend er at vi som har mulighet til det velger mat med kvalitet, med mye ernæring, helst giftfritt, økologisk dyrket, skriver hun. Naturlig mat gir naturlig og høy energi.
Sanna Ehdin beskriver i bilder om hvordan vår industrimat gjør at kroppen sliter.
Vår kropp scanner konstant av seg selv og registrerer det som skjer inne i systemet.
Funksjonener å holde at i en flødende balanse og i ekvilibrium.
Kroppen klarer det her bra av seg selv når vi bruker naturlig mat der man ikke har tilsatt kunstige midler. Det er også viktig å unnvike kraftig oppheting og annen håndtering som gjør oss syke.
Vi blir syke av syntetiske og kunstige stoffer som leder ting en nedbrytning av kroppen, på grunn av at systemet forvirres. Hvor stor forvirringen blir og hvor mye energi det tar, er avhengig av andelen "forvirrende" frekvenser".
Resultatet blir som å kaste inn fremmede ord i en tekst, en masse ord som savner betydning i en ferdig historie. Det skaper kaos og uorden, senker energinivået og gjør oss virkelig slitne. Hvis det ikke går å fatte helheten, går det tungt og livet blir en kamp.
Det går også å jamføre med en maskin som fungerer i følge visse premisser. Man forandrer programvaren litt her og litt der. Da blir det forvirring og dysfunksjon.
Et annet eksempel er at man har en arbeidsgruppe som fungerer i følge visse strukturer og med en god arbeidsorden. Det går bra til det kommer inn et par personer som sprer falske budskap og feil oppgaver. Det skaper forvirring og produksjonen går betydelig ned.
Jeg har i mange år nå lest Sanna Ehdins helsebøker, og selv om jeg tidligere var for syk for å bake lavkarbobrød og annen nyttig mat har jeg prøvd å spise lavkarbo. Nå når jeg har begynt å spise lite mere strikt lavkarbo kjenner jeg det tydelig på kroppen. Jeg ikke bare kjenner det, min mann ser det tydelig.
Det er flere fagpersoner i Sverige som er positiv til lavkarbo, blant annet hjerneforsker professor Martin Ingvar. Hvis man googler hans navn finner man mye interessant.
Charlotte Erlanson-Albertsson forsker på betennelser i tarmen og hvordan vår moderne mat gir oss mange av de sykdommer som vi ser idag.
Det jeg observerer er de i min nærhet som fokuserer mest på matkvalitet og hvordan leve friskere, er det som har en lang naturvitenskapelig utdannelse på høy nivå. Det får meg til å virkelig ta det her på alvor!
Jeg lurer på hvor mange av de her med matintoleranse som blir parkert hos psykolog og psykiater uten å bli videre utredet. Hvor mange i helsevesenet er observant på hva vår moderne mat gjør med vår helse? Jeg kan med varm hånd anbefale dere å lese om hva Sanna Ehdin har å si om hvordan maten påvirker vår helse, i tillegg til mye annet hun har å fortelle om fra et holistisk perspektiv.
Mens forskning pågår kan det være mye vunnet med å lære seg om hvordan man kan styrke sitt allmenntilstand.